Av Børre Fossli, sivilingeniør, adm. dir. Gradient Drilling Solutions, Oslo
Martin Benoni Flyvholm, senioringeniør og lokalpolitiker i Arbeiderpartiet, hevder i en kronikk den samme dagen i ND at elektrifisering av Melkøya er bra for Nord Norge. Det er et falskt politisk narrativ som Arbeiderpartiet og regjeringen forsøker å bløffe nordlendinger til å tro på. En bløff blir ikke mere sann ved å gjenta den mange ganger.
****
Men jeg skal innrømme at spinn-doktorene i AP, regjeringen og oljelobbyen Offshore Norge, har gjort en god jobb med å villede både folk flest, svært mange politikere og tydeligvis også Benoni Flyvholm. Dette innlegget vil imidlertid bli for langt dersom alle floskler og feil skulle imøtegås, så jeg skal bare ta de aller viktigste.
Feil 1
For det første så gjentar Arbeiderpartiet, Høyre og oljelobbyen til stadighet at dersom Melkøya LNG anlegget ikke får koble stikkontakten i strømnettet, så må igangsatt elektrifiseringsarbeid stoppes, arbeidsplasser gå tapt og Snøhvit Future vil settes i spill eller vil stoppe opp. Det er helt feil. Det er her bare snakk om hvor man skal sette inn støpslet og hvem som skal betale for utslippskuttet. Elektrifiseringen må gjøres uansett dersom Melkøya skal kutte klimagassutslippet, men man må ikke nødvendigvis sette støpslet i Finnmarksnettet, selv om man elektrifiserer.
Feil 2
Flyvholm hevder at Melkøya er Norges største enkeltstående utslippspunkt.Nei, det er feil. Det flere utslippspunkt som er langt større. Utslippet fra Equinors Mongstad-raffineri er over dobbelt så stort, med sine 1,7 millioner tonn (2023). Yara Porsgrunn er også større enn Melkøya, men Yara får ikke kraft fra nettet der nede i Sør for å redusere utslippet, fordi de ikke blir prioritert i nettkøen og heller ikke får noe hjelp fra regjeringen. Da er det langt lettere for AP regjeringen å lure dere i Nord til å tro på at Melkøya må plugges til nettet, og at det er en kjempefordel, for da får dere både mer nett og kraft på kjøpet!
Feil 3
Smak på påstanden om at kraft fra land til Melkøya vil ‘’kreve store investeringer i strømnettet i Nord-Norge – investeringer som samtidig legger til rette for ny industri og kraftproduksjon i regionen’’.
Det er riktig at kraft fra land til Melkøya vil kreve stor utvidelse av nettet. Langt mer enn uten elektrifisering med kraft fra land. Men her stopper altså logikken.
Statnett og de regionale nettselskapene (monopolistene) skal legge til rette for alle som ønsker kraft. Denne plikten er lovpålagt og har ingenting med elektrifiseringen av Melkøya å gjøre. Statnett og nettselskapene har tilknytningsplikt.
Men en ting er sikkert, denne ekstrakostnaden, som kraft fra land til Melkøya utløser, vil overføres til vanlige forbrukere over nettleien. Equinor på den annen side slipper unna med en brøkdel av denne ekstrakostnaden i form av et lite anleggsbidrag, selv om instruksen sier noe annet.
Når kundens ønske om tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet gjør at nettselskapet må investere i nye nettanlegg eller forsterke eksisterende anlegg, skal nettselskapet kreve betaling for hele eller deler av investeringskostnaden.
I regional- og transmisjonsnettet gjelder ordningen for nye sluttkunder med samlet avtalt kapasitet på over 1 MW
Melkøya vil kreve langt over 400 MW i kapasitet (effekt) -24/7 og mer enn 4 TWh kraft (energi) i året, når Snøhvit Future er ferdigutbygd. Det er mer enn hele Finnmark bruker av kraft i dag.
I Riksrevisjonens siste rapport, kom den med ramsalt kritikk mot vekslende Ap og Høyre styrte regjeringer de siste 10 år, Energidepartementet, NVE og Statnett, der revisjonen peker på manglende oppfølging og karakteriserer det som kritikkverdig, det nest høyeste nivå av kritikk.
Dette gjelder også for område Nord, det vil si nord for Ofoten. Da blir det ganske merkelig at regjeringen Støre nå plutselig skulle våkne, fordi Equinor vil ha strøm til Melkøya og at vanlige forbrukere skal ta regningen. Her har vi et typisk eksempel på at det er ‘’halen som logrer hunden’’.
Oljeindustriens ønsker styrer altså regjeringen, som kaster kostnadene over på alle andre kraftforbrukere og skattebetalere.
Feil 4
‘’Det er ikke nødvendig med ny vindkraft for å kunne elektrifisere Melkøya’’. Her er det igjen full forvirring. Utsagnet er på mange måter rett, men hva mener skribenten egentlig? Det virker som at det han forsøker å implisere, er at NO4 har plenty av kraft, altså energi tilgjengelig som kan forsyne Melkøya (4 TWh) og at det bare er alle andre prosjekter i reservasjons kø hos Statnett i Troms og Finnmark som vil utløse behovet for mer vindkraft i Finnmark?
Skribenten synes å implisere at elektrifisering av Melkøya med kraft fra land til Melkøya, kan gjennomføres uten behov for mer kraft i Finnmark, alt annet likt, fordi NO4 har et kraftoverskudd på nesten 9 TWh. Det er i så fall et falskt narrativ som til og med Høyres saksordfører for Melkøya saken i Stortinget, hevdet på talerstolen den 6. mai.
Troms og Finnmark, altså området nord for Ofoten har i dag et effektunderskudd og er knapt i balanse på kraft (energi). Altså, det er forskjell på kraft og effekt. I forhold til en bil er altså effekt størrelsen på motoren og kraft (effekt over tid), er hvor mye bensin det er på tanken.
Dersom du en kald og stille vinterdag i Finnmark trenger en viss mengde effekt for å overleve, oppstår en utfordring ved at at både motoren og bensintanken befinner seg 1500 km sørafor, og at strømmen må fraktes gjennom Ofoten og Salten snittet, som består av en (1) 420 KV linje.
Disse flaskehalsene, Ofoten- og Salten-snittet vil ikke bli utbedret før tidligst i 2040 (se kart som ble vedlagt kronikken den 6. mai) og det vil koste mange 10-talls milliarder kroner. Allerede i dag legger område Nord (T&F) beslag på mer enn 500 MW av denne nettkapasiteten vinterstid. Da er det ikke sikkert at det er plass i transmisjonsnettet til å frakte den kraften som etterspørres der oppe i nord etter at Melkøya har satt støpslet i nettet.
Det er derfor Statnett vurder å skille ut Nord (Troms og Finnmark) som eget prisområde, hvilket vil være dårlig nytt for folk i Nord. Dessuten trenger NO3 mere kraft og effekt og flaskehalser mellom NO4 og NO 3 vil bli utbedret.
Det vil senke både effekt og kraftoverskuddet sør i NO4 (Nordland), og det er forventet at overskuddet vil forsvinne helt innen 2035. Blant annet fordi elektrifisering av Haltenbanken og Tampen med kraft fra land vil tappe kraft og effekt fra NO3 som i dag allerede har underskudd på alt.
Altså, dersom Melkøya får kraft fra land, trenger området Nord mer kraft og effekt. Kraftbalansen kan bedres med vindkraft, men det vil i liten grad kunne bedre et allerede eksisterende effektunderskudd, fordi motoren ikke får tilført energi (vind) til å drive den når det nødvendigvis trengs. Forsyningssikkerheten er dermed truet.
Feil 5
Skribenten sier også at Norgespris, som er et valgkamputspill fra Ap, vil dempe effekten av høyere kraftpriser for konsumenter i Nord.
Men regjeringen Støre vil kanskje ikke overleve valget?
Kritikken mot Norgespris hagler fra aktører i kraftbransjen, så det er slettes ikke sikkert at det blir noe av. Men selv med Norgespris vil det ikke hjelpe næringslivet, snarere tvert imot. Det vil bety tap av arbeidsplasser og næringsutvikling i Nord.
Feil 6
Skribenten introduserer kjernekraft som en erstatning for vind.
Ja, kjernekraft vil vi også trenge i Norge på lengre sikt. Men for å dekke behovet for Melkøya blir det noe søkt. Små modulære kjernekraftverk (SMR) kan kanskje bli en realitet i Norge et stykke ut på 2040 tallet. Finnmark kan ikke vente på det.
or å summere det opp:
Kraft fra land til Melkøya påfører samfunnet økte strømpriser, svekket forsyningssikkerhet og vil gi store miljøbelastninger – samtidig som samfunnsøkonomiske vurderinger mangler. Videre har denne løsning svært liten sosial aksept. Tiltaket fremstår i realiteten som et politisk vedtak for å pynte på Norges klimaregnskap på bekostning av miljø, samenes rettigheter og bør revurderes til fordel for mer helhetlige, robuste og bærekraftige løsninger.
Flytende gasskraft med CCS er på den annen side en bærekraftig løsning som oppfyller alle elementene i bærekraft definisjonen.
Derfor var det ganske spesielt å observere avstemmingen på Stortinget om Melkøya elektrifiseringen med kraft fra land 6. mai. Da innstillingen ble utformet 8. april ville flertallet i Energi- og miljøkomiteen, bestående av Ap, Høyre og KrF, fortsette elektrifiseringen med kraft fra land, samtidig som de ville instruere regjeringen til å ta opp igjen Davi vindkraftverk som hadde fått avslag hos NVE.
Men i mellomtiden hadde KrF-landsmøte, og der ble det så vedtatt at partiet var imot elektrifisering med kraft fra land. Så det var altså politisk flertall mot Melkøya elektrifisering med kraft fra land og vindkraft på Finnmarksvidda.
Men ved avstemming ble det flertall for innstillingen med én stemmes overvekt. Det skapte kaos og forvirring i salen, og det måtte stemmes en gang til.
Så hva skjedde? Jo, Senterpartiets representant Ola Borten Moe stemte for komiteens innstilling og mot alle andre benkeforslag som kunne hindre at oljeselskaper skulle få kraft fra land. For han visste jo at én stemme kunne gjøre hele forskjellen. Tatt i betraktning at Borten Moe er en av de største private aksjeeiere i oljeselskapet Okea, som vil ha kraft fra land til Draugen plattformen på Haltenbanken (neste sak på dagsorden den dagen), blir jo dette litt spesielt.
En ting er grunnen til at han måtte gå som minister for høyere utdanning, men det bli meget spesielt å stemme mot sitt eget parti og for noe som kan negativt affektere et helt samfunn, enten på grunn av egeninteresse eller økonomisk vinning.