Konservatvt var det eneste partet som frontet «nei tl vindkraf» som sak i partprogrammet til forårets kommunevalg i Balsford. Vi har også forbud mot vindkraf som en sak i det nasjonale partprogrammet. Det overrasker oss ikke at denne saken kommer opp så kort td eter valget.
Myte nr. 1: Norge har for lite kraft
Når det påstås at Norge har mangel på kraf, så er dete et refreng skapt av politkerne, godt hjulpet av krafbransjen, inkl. NVE og Statkraf.
Ifølge SSB dekker fornybar vannkraf alene Norges behov for kraf. De nyeste tallene er fra 2022 og viser et samlet forbruk av strøm på 125.154 gigawatmer (GWh) og en totalproduksjon fra vannkraf på 128 749 GWh. I tllegg kommer noe energi fra vind og varme.
Selv om det fnnes sesongvise svingninger, kan et land ikke ha både underskudd og overskudd av kraf. Beviset på at Norge har et krafoverskudd, er 17 kabler som overfører strøm tl utlandet. I 2023 ble 1 TWh av denne eksporterte strømmen tapt underveis, tlsvarende 2.4 %. Set i lyset av strømprisene i dag, er det tvilsomt om krafeksporten på noe vis har kommet norske forbrukere til gode, mens den defnitvt har vært et pluss for motakerne.
(sitat) «I 2013 var tdligere Olje- og energiminister Tord Lien forbilledlig ærlig, da han fortalte hvorfor det skulle bli bygget fere kabler; målsetnga var å få opp prisen på strøm i Norge.
Direktøren for Statnet gjentok budskapet i 2015: Droppes utenlandskablene blir det heller ingen vindkrafsatsing i Norge, heller ikke i Midt-Norge, hevder Auke Lont. Fjerner vi kablene vil strømprisen gå ned, men da er det ikke nok økonomi i prosjektene tl å sete opp vindmøller.»
(sitat slut)1
Der slapp kata ut av sekken!
Myte nr. 2: Vindkraf er grønn energi
Den «u-grønne» siden begynner allerede under utbygging av et vindkrafanlegg—et par år med gravemaskiner, sprengning og bortkjøring av masser på lastebiler. Heller ikke produksjonen av turbiner og vinger er spesielt grønt. Når skadde eller slite deler av disse ikke kan resirkuleres, har man et alvorlig miljøproblem som i tllegg er kjent på forhånd.
Gjennomsnitsalder for en vindkrafturbin er 25-30 år, det samme tdsrom som konsesjoner gis på. Hver turbin inneholder 2000 liter olje (glykol og lignende), med risiko for forurensning av natur. Det har vært fere tlfeller av utslipp. Turbinvingene har slitasje på fremre kant som har en kort forventet levetd, nemlig 3 år for turbiner langs kysten og 3-7 år for turbiner lenger inn i landet. Hva skjer med den enorme mengden slite materiale som inneholder den svært skadelige gifen BPA (Bisfenol A)? Hva hvis anlegget legges ned? Blant konsesjonspliktene er tlbakeføring av naturen så langt som mulig tl dens opprinnelige tlstand, noe som har klare begrensninger.
1Løkeland-Stai, Mads og Vågsland, Magne, «Hvorfor og hvordan presses energibehovet i Norge opp?», Energi & Natur, 10. juni 2021, https://energiognatur.no/hvorfor-og-hvordan-presses-energibehovet-i-norge-opp/
Det som faktsk skjer, er at lastebiler kjører bort stort set ikke-resirkulerbart søppel, og ikke rent lite heller, mens naturen forblir permanent skadet.
Regjeringens temaside for energi påpeker at vannkrafanlegg har betydelig lengre levetd enn vindkrafanlegg. Det medfører også mindre konsekvenser for naturen og er rimeligere å bygge.
Oppgradering av eksisterende vannkrafanlegg samt støte tl nye er på fere måter en bedre idè enn satsing på vind. I denne sammenhengen er det interessant at vindkraftsanlegg betaler 25% grunnrenteskat mens store vannkrafanlegg betaler 45%. Det ville bli mer lønnsomt å oppgradere eksisterende vannkrafverk om man senket grunnrenteskaten også på disse.
Også lite «grønn» er mikroplasten som turbinanlegg produserer når vingene slites. Som kjent kan vinden spre mikroplast over store områder. De få tallene som fnnes ang. mengden av mikroplast, kommer i hovedsak fra produsentene. Organisasjonen Energi & Natur beklager at det ikke forskes mer på en mulig sammenheng, med tanke på den store mengden mikroplastpartkler man fnner i prøver høyt tl fells (Alpene) eller på øyer langt tl havs (f.eks. nordlige øyene på Svalbard). Her er det ingen føre-var-tenkning. Man seter bare i gang. Stort set ignorerer NVE og krafselskapene problemstllingen.
Ising på turbin-vinger er et problem og kan redusere strømproduksjonen med opptl 20 %.
Ising
kan også føre tl is-kast som kan skade bl.a. mennesker, dyr og bygninger. Det sies at man kan varsle omgivelsene når faren er tl stede, slik at folk holder seg unna. Ising kan kreve at turbinen stanses mens vingene blir sprayet med varmt vann fra helikopter.
Hva med arealbruk for vindparker? Hver vindturbin forbruker i gjennomsnit et areal tlsvarene en halv fotballbane + 800 meter vei. Energi & Natur har også beregnet dete: «I løpet av få år har vindkrafen forbrukt like mye areal som hundre år med hytebygging.»2 Trafostasjoner og lange anleggsveier kommer i tllegg. Naturen skjemmes, fugler og insekter blir drept, og støy kan være irriterende for alt av liv i nærheten. Når er grensen for opp-spising av naturen nådd?
Et betmelig spørsmål er hvem som tl sist tjener på vindkraf. Hvor mange anlegg selges tl
utenlandske selskap som ikke deler proften med Norge? Vannkrafverk derimot kan ikke selges ut av landet.
Hva har alt dete å si for Balsford kommune og avgjørelsene som skal tas? Det kan knytes usikkerhet tl at tallene som ble presentert av Troms Kraf på møtet på Storsteinnes skole 23.
januar er reelle. Det er f.eks. en usikker vindprognose for det tltenkte området. Antallet 28 vindmøller er heller ikke sikkert. Man skal også huske at skate- og avgifsregler ikke er skrevet i stein. Hva blir de faktske skateinntektene fra vindkrafanlegget?
Et vindkrafanlegg ville blit det største naturinngrep i Balsford noensinne. Tenk deg godt om før du omfavner et slikt prosjekt.
Konservatvt Balsford
Torleif Selseng, Arnulf Hole, Geir Holmstad, Arne Holmstad, Arlene Hansen, Gudmund Brateng
2Vågene, Solem og Rasmussen, «Vindkraf på land: Et oppsiktsvekkende arealforbruk», 02. juli 2021,